Så en flott dokumentar om skuespilleren og komikeren Steven Fry – om han og hans erfaring som manisk depresiv.
Fry er kjent for sine roller i “Sorte orm” mot Rowan Atkinson og fra tittelrollen som Oscar Wilde i filmen om den irske forfatteren (“Wilde”).
I programmet forsøker han å kartlegge årsaker og behandlingsmetoder for en sykdom som anslås å ramme så mye som to prosent av befolkningen.
Slår meg faktisk at psykkatrien ikke har kommet serlig langt i vår tid. Makten ligger i medisin-baroniene. Det er tydlig at medikamenter er den eneste primitive løsningen for de fleste som har psykiske lidelser. Veldig få får riktig diagnose fordi vi rett og slett ikke har nok kunnskap. Hvis fokuset var endret ifra medikamenter og over til mer forsking omkring feks adferd og mange av de fleste problemene som oppstår i ungdomstidene og tidligere hadde vi nok kommet langt lengere.
Samtidig ser vi at her i Norge så blir også psykiatrien nedprioritert. Ved StOlavs hospital er den nye psykiatriavdelingen som skulle bygges ut ved RIT2000 utsatt på ubestemt tid – et kalrt tydlig bilde på hvor seriøst styres-maktene tar dette.
Hvor mye mindre kriminalitet hadde vi hatt om vi virkelig kunne avdekke og behanlde tidsnok mye av de mest typiske ”ungdomsproblemene” i samfunent.. Hvor mange liv hadde vært spart om man uten frykt eller skam kunne få terapi for sine ”små” problemer.
Å for ikke å snakke om alle de som lider av ”legal” narkotikamissbruk.
Når mennekset får ”problemer” støter de dessverre fra seg det som de behøver mest av alt – nemlig forståelse, kjærlighet og nærhet. I stede for å få kartlagt og diagnosesatt problemene på ett tidlig sadium slika at riktig terapi kan settes i gang – opplever de aller fleste å komme ut i kriminale miljø, og etter hvert – om ikke ilegale rusmidler har tatt plass – fått behandlign med medikamenter. Jeg sier ikke at medikamenter ikke hjelper – men at det er alt for lett å ty til kjente medisiner – og i de fleste tilferler bare er å ”pisse i buksa” fordi det bare roer problemene og absolutt ikke løser de.
I filmen fikk jeg vite at ingen i Storbritania får diagnose før de er 19.
En sterk og viktig dokumenter. Se del 2 neste lørdag. Se omtale.
